Med Karin Krog!

Jeg har akkurat kommet hjem fra Sildajazz i Haugesund der jeg spilte med Karin Krog og Caledonia Jazzband. En fantastisk opplevelse!

Norges hippeste?

Jeg har vært fan av Karin siden jeg var barn. Første møte med musikken hennes var LP’n Jazz Moments (1966) som jeg stjal fra tanta mi, 9 år gammel (hun har tilgitt meg, altså). Kenny Drew på piano, en ung Jan Garbarek på tenorsaxofon. Siden har hun alltid bare vært der i min musikalske bevissthet. Men det er noen av hennes utgivelser som har betydd spesielt mye for meg. For eksempel Hi-Fly (1976) med tenorsaxofonisten Archie Shepp. Å, for en skive! Hør bare på den kontrasten mellom Karins kjølige, kontrollerte stemme og Shepps brennende utbrudd og hvordan de utfyller hverandre!

Et annet album jeg ble spesielt opptatt av var Cloudline Blue med saxofonist og bassklarinettist John Surman (1978). Her utforsker hun elektroniske klangverdener, noe hun tidligere også gjorde i samarbeid med komponisten Arne Nordheim.

Karin Krog er uten tvil en av Norges og Europas fremste og mest kjente jazzmusikere. Men det sier både alt og ingenting. Det er noe ved stemmen og musikerpersonligheten hennes som treffer meg. Stemmen er det vanskelig å ta feil av, enten hun jobber med ragtime og swing eller elektronisk musikk er det umulig å ta feil av stemmen hennes. Som musiker utforsker hun hele tiden nye musikalske landskap, fra eksperimentell samtidsmusikk til folkemusikk og tradisjonelle jazzformer – og alt i mellom. For en bredde! Hun er en pioner innen elektronika, og turnerte med en ustabil ringmodulator lenge før dagens hendige bokser. I mine ører er hun Norges hippeste.

Med Karin Krog på Sildajazz

Å stå ved siden av Karin Krog på en scene er en opplevelse utenom det vanlige. Hun er musiker til beinet. Når hun tar mikrofonen og begynner å synge, åpnes en kilde av erfaringer fra et langt musikerliv, utallige konserter, turneer og innspillinger. Hun snur seg mot oss andre og ser på oss med et smil. Trombonesolo? En runde til? Før «Summertime» forteller hun om viktige timer med operasangeren Ann Brown, den aller første som spilte Bess i Gershwins opera Porgy and Bess. Deretter kommer «A Motherless Child,» som hun synger helt solo, med stålkontroll på mikrotoner.

Selvfølgelig er jeg inhabil, selvfølgelig er jeg det. Men likevel. Det var en opplevelse for livet.

Glimt fra konserten

mer:
Karin Krog – Carl Petters favoritter. Her er en spilleliste på Spotify med noen av mine favorittinnspillinger med Karin Krog
Raw Material. I all beskjedenhet: her er en låt jeg lagde på hotellrommet mellom øvelsen og konserten med Karin Krog