Det er januarkaldt, gradestokken viser rundt 20 minusgrader. Solen er iferd med å stå opp og jeg sitter i studio og prøver å lære meg noen av melodiene til Draumkvedet.
Det er trettende dag jul i dag, en dag med rike tradisjoner. I ortodokse land er dette selve juledagen. Andre tradisjoner feirer hellige tre kongers dag, eller epifania, åpenbaringsdagen. I New Orleans og Rio de Janeiro markerer dagen starten på karnevalsesongen.
Så er det dagen Olav Åsteson i følge tradisjonen våknet etter å ha sovet siden julekvelden. Trettende dag jul gikk han til kirken og sang Draumkvedet. Det er en ballade somhar fascinert innsamlere, folkemusikkutøvere og musikkforskere i lang tid. Mitt første møte denne balladen var en svar praktbok med illustrasjoner av Anne Lise Knoff jeg fikk tak i i ungdomstida. Boka er så stor at den knapt får plass i bokhylla. Siden har Draumkvedet fulgt meg, og på denne dagen hører jeg alltid gjennom et par versjoner. I dag gjør jeg dessuten et forsøk på å lære meg noe av den fine musikken.
Draumkvedet
Draumkvedet er en spennende tekst. Samlere som Magnus Brostrup Landstad, Jørgen Moe og Rikard Berge samlet fra midten av 1800-tallet frem til godt inn i det forrige århundre inn en rekke varianter. Opprinnelsen til teksten er usikker. Noen hevder den stammer fra middelalderen andre hevder den er av nyere dato.
Balladen skildrer Olav Åsteson som faller i dyp søvn på julekvelden og får en drøm om livet i det hinsidige. Trettende dag jul våkner han opp, rir til kirken. Der står presten og leser opp ”lestine lange.” Det er nokså tydelig at det presten holder på med er mer langt enn interessant. Olav stiller seg opp bak i kirka og forteller om drømmen han har hatt. Han har gått over gjallarbrui, brua som leder fra denne verden og inn i dødsriket. Der møter han «sankte såle-Mikkjel» (Sankt Mikael) og Grutte Gråskjeggje (djevelen. Slik ser han hvordan det går med mennesker som ikke har levd ett rett liv. En mann som i dette livet svindlet til seg jordområder, går nå og bærer på et glødende jordsttykke. En rik mann som ikke hjalp andre i nød, går nå i en blydrakt. Den trangheten han unnet andre, får han nå oppleve sjøl.
Det er knyttet noen veldig fine melodier til denne balladen. Flere av dem fikk Landstad fra Olea Crøger, en innsamler som fikk alt for liten oppmerksomhet i sin levetid. Flere komponister har brukt stoff herfra, som Arne Nordheim og Trond Kverno. Jeg skulle gjerne ha kunnet synge Draumkvedet, og er imponert over sangere som Berit Opheim og andre som kan synge 50 vers rett frem. Men jeg kjenner at melodistoffet også passer fint på bassklarinett, så nå øver jeg det inn. Kanskje spiller jeg den på konsert på denne tiden neste år.
I mellomtiden kan du følge meg på TikTok. Der kan du høre en liten snutt som jeg legger ut i morgen.
Ellers anbefaler jeg versjonene til Aslak Høgetvedt, Berit Oppheim, Halvar Håkanes og Kim Rysstad, som du kan finne i spillelisten under.
Draumkvedet på Spotify Her kan du høre noen varianter av Draumkvedet
Folkefrelsar til oss kom. Her er en variant av den kjente salmen til Ambrosius.