Vandre i lyset

«Lyset du treng, finst», skriver poeten Helge Torvund.
Jeg ser solen stå opp, forgylle de høstgule bladene som ennå henger igjen på trærne utenfor. I dag vil jeg vandre i lyset, kjenne solen i ansiktet. Jeg vil drikke lys, drikke så mye jeg bare kan, lagre lys i sjelen og i kroppen. Lyset jeg trenger, finnes. Det er godt å vite, for noen ganger er det mørkt, og når det er som mørkest er ikke lyset så lett å få øye på.

«Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere,» sier Jesus.
Han fortsetter, «tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Ordene er fra dagens prekentekst (Johannesevangeliet 12:35-6). Jeg tror på lyset, jeg skal straks ut å vandre i lyset. Likevel er det noe i måten Jesus sier det på her som gjør meg urolig. For mørket ligger der som en mulighet. Lyset kan forsvinne, mørket kan falle over oss. Kanskje det også er noen som er mørkets barn?

Lys er liv

Det mangler ikke på forkynnelse som deler menneskeheten i to. Noen lever i mørke, fortapt. Andre lever i lyset, frelst. Ikke minst trives slik forkynnelse i sekter og og lukkete usunne trosfellesskap. Jeg har møtt mange mennesker som har opplevd dette og sett hva slags sår og lidelser det kan påføre. Men jeg tror ikke Gud deler menneskeheten slik. Derfor tror jeg heller ikke at ordene fra Johannesevangeliet skal tolkes slik. Her er Helge Torvunds fire enkle ord den beste tekstkommentaren jeg kan tenke meg. Jeg trenger lyset. Vi trenger lys, vi er skapt til lys, alle og alt er skapt til lys. Det står faktisk helt i begynnelsen av Bibelen: «Det skal bli lys.» Lys er livets næring. Ingenting vokser uten lys. Vi er alle lysets barn, vi trenger lys. Lyset finnes.

Vandre i lyset

Det er søndag morgen. Søndag er soldagen. Søndag er Kristusdagen. De første kristne kom sammen på søndag, ved soloppgang. Kristus er verdens lys. Nå skal jeg ut, vandre i lyset, kjenne solen i ansiktet, drikke lys, drikke så mye jeg bare kan, lagre lys i sjelen og i kroppen. Jeg slenger kameraet over skulderen i håp om å fange glimt av lys mellom husene, lysspill mellom gyldne løvblad, lysskinn over asfalten. Jeg skal i kirken, se sollyset bevege seg over kirkerommet, forgylle ansiktene som er der. Vi skal tenne lys. Kristuslys, håpslys, kanskje også dåpslys.

Fyllt av lyset fra menneskene jeg har vært sammen med, fra ordene og tonene skal jeg igjen gå ut og kjenne solens varme lys.

I dag tenner jeg lys for:
årets TV-aksjon, PLANs arbeid mot barneekteskap og alle bøssebærere
Afghanistan
Alle som sliter med psykisk helse

Les mer
Virkelig fri. Et blogginnlegg om kristen frihet og Johannesevangeliet 8:31-6
Torvund, Helge Alabama? Aschehoug, Oslo 2011.
Dikt for tilfriskning. Intervju med Helge Torvund i Psykisk helse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *