Thin Places. Om tid og rom, keltisk spiritualitet og en litt rar bibeltekst.

Thin Places

I gammel keltisk spiritualitet finnes en tanke om “thin places,” steder der skillet mellom himmelen og jorden er tynn som et gjennomsiktig slør. Hellige steder der du kan oppleve glimt av evighet, av guddommelig nærvær. Steder som er en slags dører eller vinduer inn i den guddommelige virkeligheten.

Et slikt sted er den lille øya Iona utenfor Skottland, som gjennom århundrer har vært et kraftsenter for keltisk spiritualitet. Til denne øya kom munken Columba på midten av 500 tallet og grunnla Iona-klosteret. Det er en værhard, naturskjønn øy i havgapet, og nærheten til naturen og naturkreftene bidrar til en opplevelse av guddommelig nærhet. Mange reiser hit på pilegrimsreise, og blir inspirert av naturen og bønnelivet i klosteret.

Sånn er det med noen rom, at de kan fylle deg med en slags ro, et hellig nærvær, en undring. For noen øyeblikk er det som om tiden står stille, du opplever at du er, her og nå, tilstede i deg selv, i kontakt med det som omgir deg. Noen får slike opplevelser når de er på reise og besøker store katedraler. Eller i naturen, en lysning i skogen, på fjellet og du oppdager at du er omsluttet av stillhet, på et svaberg ved sjøen og du kjenner at du er ett med havets bølgende rytme.

Jeg kan også oppleve det mitt i byen, på en overfylt buss for eksempel. Du kan være stressa som bare det, tenke alt som ikke er gjort, kanskje er du litt irritert over at det ikke er sitteplasser igjen og at du må stå med alt du bærer på. Så plutselig ser du alle menneskene rundt deg, ansiktene. Noen ser ut av vinduet, noen ned i mobilen. Noen snakker med hverandre, andre er tause. Så er det en tanke som fyller deg:

alle vi som er på bussen akkurat nå er skapt av Gud, elsket av Gud

Du kjenner en slags tilhørighet, en forbindelse, en takknemlighet.

Om en liten stund

I bibelteksten for i dag, fjerde søndag i påske (Johannes 16:16-22), snakker ikke Jesus om sted, men tid. I løpet av to korte bibelvers sier han ”om en liten stund” hele syv ganger.Noe er i ferd med å skje. Det har ennå ikke skjedd, men snart, om en liten stund. Jeg tror han snakker om thin place, bare om tid og ikke sted: det tynne sløret mellom akkurat nå og evigheten, gudsriket som hele tiden er i ferd med å bryte gjennom vår tid. Ofte snakker vi om gudsrike som noe som skal skje en gang, noe som kommer etter at vi dør. Men som Jesus sier, gang på gang, gudsrike er jo her, midt i blant oss. På fjellet, i skogen, eller i byen, på bussen. I øyeblikk der tiden står stille, du opplever at du er, her og nå, tilstede i deg selv, i kontakt med det som omgir deg.

Du kjenner en slags tilhørighet, en forbindelse, en takknemlighet.

Les mer:
Pilgrimsreise til Iona Blogg om Iona.

Her snakker jeg om Thin Places i en dokumentar som ble laget for noen år siden:

  0 Replies to “Thin Places. Om tid og rom, keltisk spiritualitet og en litt rar bibeltekst.”

  1. Roger Jensen
    8. mai 2017 at 11:39

    Veldig fin tekst og refleksjon du her har om tynne steder, jeg følger deg 100%! – Kanskje vi kunne gjøre noe på tynne steder og kulturliv sammen engang!

  2. Roger Jensen
    8. mai 2017 at 11:39

    Veldig fin tekst og refleksjon du her har om tynne steder, jeg følger deg 100%! – Kanskje vi kunne gjøre noe på tynne steder og kulturliv sammen engang!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *