Kvinner som fulgte Jesus

“Kvinner som fulgte Jesus” står det over dagens prekentekst. (Lukas 8:1-3)
Jeg har alltid syns at det er en litt rar overskrift. Det er noe veldig prosaisk og hverdagslig over den. Litt sånn, “folk som stod på bussholdeplassen,” eller “de som var i butikken idag.”

Overskriftene i Bibelen hører jo egentlig ikke til manuskriptene, de kom til mye seinere. Men også selve teksten virker nokså hverdagslig. Vi hører ingen fortellinger eller visdomsord, ingen dypsindige lignelser eller Jesus går rundt og forkynner i byer og landsbyer. De tolv disiplene var med ham. Og legger Lukas til, det var også noen kvinner som fulgte med ham. Noen av dem får vi vite hva heter. Maria Magdalena, Johanna og Susanna. I tillegg var det mange andre som vi ikke vet hvem er.

Javel. Og hva så?

Kanskje noen av dere tenker: Men er det ikke litt viktig da, at Lukas sier at også kvinner var med Jesus. Samfunnet var jo veldig mannsdominert på den tiden, og kirken har en lang historie med å være kvinneundertrykkende. Er det ikke fint at Lukas nettopp fremhever at det ikke bare var menn, men også mange kvinner som gikk sammen med Jesus?

Lukas og kvinnene

Jo, det er det. Det er viktig å huske på at kvinner har blitt usynliggjort gjennom historien og deres stemme ikke hørt. Hverken i kirken eller andre steder. Lukas minner oss på at kvinner ikke bare var der, men at de var helt sentrale i den tidlige kirken. Og selv om kirken i århundrene som fulgte ikke skjønte det, ser vi her et glimt av at Jesus så for seg kirken som en radikal og profetisk bevegelse.

Dveler vi litt lenger ved fortellingen, ser vi også andre lag. De kvinnene vi får vite navnene på, representerer for eksempel ulike sosiale lag, både marginaliserte og priviligerte.

En er gift med en høytstående embedsmann, en har tidligere blitt helbredet fra en sykdom som satte henne utenfor samfunnet. Mennesker som ellers ikke ville ha hatt sosial omgang med hverandre, møtes rundt Jesus. Her ser vi et bilde av en kirke som bryter med sosiale stengsler og skillelinjer, et ideal kirken fortsatt må strekke seg mot.

Et glimt av en hverdagslig, profetisk kirke

Og selv om fortellingen virker prosaisk og hverdagslig, så gir den et glimt nettopp av de første kristnes hverdagsliv og kirkens grunnleggende oppgaver. Å forkynne det glade budskap – det skapende, frigjørende og livgivende budskapet om Gud som elsker, Gud som har skapt oss til fellesskap. en kirke som går ut, der folk er, en kirke som er radikalt inkluderende.

Og å dele.
«Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv». Det greske ordet som her er oversatt med å hjelpe, diakoneo, har samme rot som diakon. Å dele med fattige, skape gode fellesskap, helbrede, trøste, gi håp, å vandre sammen med mennesker som sliter og lider. Disse tre kvinnene, Maria Magdalena, Johanna og Susanna og alle de andre viser oss hva og hvem kirken er.

Maria Magdalena og Johanna møter vi også på slutten av evangeliet, sammen med Maria. De er de første som forteller om oppstandelsen. Det er akkurat som om kvinnene er utvalgt til å være de første til å fortelle om dette mysteriet. Gud velger vitner, Gud velger stemmer som ellers ikke blir hørt og sett. Det er risikabelt. Folk er ikke vant til å lytte til slike stemmer. Men Lukas viser oss at de er troverdige, kvinnene har vært med Jesus hele tiden, det er ikke fake news. De forkynner et budskap som er så utenom det vanlige at vi kan ikke høre det fra dem vi pleier å høre på, enten det er autoriteter, eksperter, kommentatorer eller influensere. Det glade budskap, det skapende, frigjørende og livgjørende budskapet om Jesus Kristus, om Guds grenseløse kjærlighet må komme nedenfra.

Hvem lytter vi til?

En utfordring til oss i dag er kanskje å finne ut av hvem det er vi hører på? Våger vi å lytte til andre stemmer, marginaliserte stemmer, stemmer uten makt. Stemmer som hvisker.

Og lever vi det livet Maria Magdalena, Johanna og Susanna viser oss, som en radikal inkluderende kirke:

En kirke i bevegelse, forkynner det glade budskap: det skapende, frigjørende og livgivende budskapet om Gud som elsker, Gud som har skapt oss til fellesskap. Tjener hverandre, diakoneo, deler, trøster, gir håp, vandrer sammen med mennesker som sliter, lider og kjemper.

Kvinner som fulgte Jesus. En enkel og hverdagslig fortelling, som likevel gir glimt av en profetisk kirke.

Fritt etter preken holdt i Bymisjonssenteret Tøyenkirken 11. august 2021

Les mer
Vi er Maria. En blogg på Maria Budskapsdag
Maria var det første vitne. VG-kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *