Hva er da et menneske?

Hva er da et menneske? Disse ordene fra Salme 8 har vært med meg gjennom mange år som gateprest, på minnestunder og i begravelser. I 2020 døde 324 mennesker av overdose. Det er det høyeste tallet siden 2001. Torsdag holdt vi minnegudstjeneste i Oslo Domkirke. Her er prekenen. Og en melodi til minne om alle vi har mistet som følge av rus.

lystenning. Hva er da et menneske

Allehelgensdag

Det er Allehelgenstid. 
Det er tid for å minnes mennesker som har stått oss nær og som ikke er blant oss lenger. I kirker over hele landet samles folk til allehelgensgudstjenester, samles rundt ord og toner til trøst og håp, til lystenning.

Det er også derfor vi er her, nå i Oslo domkirke. Vi har mistet noen som står oss nær. Dessuten er det er noe annet vi har felles. De vi har mistet har vi mistet som direkte eller indirekte følge av rus. Noen brått og plutselig etter en overdose, andre etter rusavhengighetens langvarige slitasje på kropp og sinn.

Gjør dette oss forskjellige fra andre sørgende?

Sorgen er forskjellig

Det vet jeg ingenting om. Hver og en av oss sørger forskjellig. Vi har ulike historier, ulike erfaringer. Vi har ulike måter å uttrykke vår sorg på. Og det har vi tilfelles med alle andre sørgende. Ingen sorg er lik. Og som andre sørgende kan vi fylles av så mange, til dels motstridende følelser, følelser det kan være vanskelig å romme: sorg, savn, kjærlighet, men også skam, sinne, maktesløshet, kanskje lettelse. Vi kan kjenne oss utilstrekkelige. Kunne vi ha gjort noe annerledes? Kunne vi ha vært mer til stede, strukket oss litt lenger?

Som andre sørgende kan vi oppleve at sorgen går i bølger. Den kan overrumple oss, overskylle oss, sette oss ut av spill. Den kan ligge der som en ubestemmelig matthet. I lange perioder tenker vi kanskje ikke noe over det, inntil det kommer en merkedag, det dukker opp et minne, du finner en gjenstand, hører musikk eller er på et sted som du forbinder med den avdøde. 

Slik er vår sorg over å ha mistet noen ikke så forskjellig fra alle andres sorg over å ha mistet noen. Vi sørger over noen som har stått oss nær, noen som har skrevet seg inn i livene våre, preget oss på godt og vondt, som alltid vil være en del av oss.

Men jeg tror vi også vi som er her nå har med oss noen erfaringer, noen kamper, noen tap – og kanskje også noen små seire underveis – som knytter oss sammen. 

Vi veit noe om rusavhengighet. 

Som sorgen har også rusavhengighet mange former, og våre erfaringer og historier er ikke nødvendigvis like her heller.  Men vi veit noe om rusavhengighet. Vi veit noe om kamper, vi veit noe om skuffelser og maktesløshet, vi veit noe om stigmatisering. Og jeg tror mange av oss har kjent noen blikk svi i nakken, hørt giftige ord, kjent trangen til å krype oss sammen. Men vi har også sett bakenfor rusavhengigheten. Vi har sett øyeblikk av glede, kjærlighet, omsorg, skaperevne.

Hva er da et menneske?

Derfor, når vi nå er samlet her i Domkirken, gir det oss mulighet til å sørge og sammen romme det mangfoldet av følelser og erfaringer vi bærer på. Samtidig gir det oss mulighet til å vise at vi bryr oss. Vi bryr oss om dem vi har mistet, vi bryr oss om rusavhengiges livssituasjon.

Jeg har vært gateprest i kirkens bymisjon i 20 år. Jeg har møtt mange som har strevd med rusavhengighet, jeg har møtt pårørende, og jeg har møtt mennesker i rusomsorgen. Det har blitt mange minnestunder og begravelser. Gjennom hele denne tjenesten har jeg blitt båret av disse ordene fra Salme 8:  

Når jeg ser din himmel, Et verk av dine fingre
Månen og stjernene son du har satt der
Hva er da et menneske – t du husker på det
Et menneskebarn – at du tar deg av det?

Du gjorde henne lite lavere enn Gud
Og kronet henne med skjønnhet og ære.

Disse ordene har åpnet øynene og ørene mine for alle jeg har sett og møtt. Vi er skapt, ønsket og elsket av Gud. Slik ser Jesus oss, slik møter Gud oss. Det er ikke alltid så lett å tro. Vi snubler, går på trynet, gjør dårlige valg. Likevel, vi er skapt, ønsket og elsket av Gud. Det gjelder de vi nå sørger over, og det gjelder oss som sørger.

Kanskje disse ordene kan være med oss i sorgen, hjelpe oss til å bære den. Kanskje de også kan inspirere oss til fortsatt å bry oss, fortsatt engasjere oss for rusavhengiges situasjon. For gode boforhold, for best mulige livsvilkår, fleksible behandlingstilbud, for trygge sprøyterom. 
Og for at vi skal se hverandre slik Gud ser oss. Amen

Her er en melodi tilegnet alle som har dødd av overdose

Les mer
La oss be. Blogg på bots- og bønnedag
Overdosetall fra Folkehelseinstituttet

  One Reply to “Hva er da et menneske?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *