Til Tolga for å teste tungehorn og klarinett

Jeg har to fine klarinetter, to instrumenter jeg ikke kan klare meg uten. En vanlig klarinett og en bassklarinett. Det er de jeg spiller, de som uttrykker hva jeg har i hjertet. Men jeg er også nysgjerrig på andre klanger og lyder. Nå som jeg holder på med tradisjonsmusikk fra Gudbrandsdalen har jeg lyst til å utforske folkelige klarinettyper. Så jeg reiste til Tolga for å teste tungehorn og klarinett. Her holder instrumentmaker Magnar Storbækken til.

Tolga

Jeg reiste grytidlig, fikk med meg soloppgangen over Oslo S. Himmelen speila seg knallrødt i barcodeglass. Etter togbytte i Hamar blei utsikten fra togvindu adskillig mer landlig. Mye skog. Etter fire og en halv time var jeg fremme på Tolga. Jeg hadde aldri møtt Magnar Storbækken før, men jeg var den eneste som gikk av toget og han den eneste som stod på stasjonen og venta. Han kom med spark. Mens vi gikk gjennom den gamle trehusbebyggelsen fortalte han meg litt om Tolga. For eksempel at navnet kommer av toll, furu, og at bygda vokste fram på grunn av smelteverket knytta til gruvedriften i Røros.

Tungehorn og klarinett

Vi passerer Tolga kirke og er straks fremme ved verkstedet til Magnar. Et grønnblått hus som lyser opp i snøen. Inne er det fullt av verktøy og instrumenter, en kasse med never. Fløyter i alle varianter, lur, horn. Og klarinetter: Meråkerklarinett, Østerdalsklarinett, Oppdalsklarinett – ulike folkelige klarinettvarianter. Å, Jeg elsker  atmosfæren som er i sånne verksteder.

Magnar byr på kaffe og brødskiver med Gudbrandsdalsost og setersmør. Den deiligste lunsjen jeg har spist på lenge. Så setter han igang. Han har funnet fram et passende bukkehornemne og borra høl og setter på flis. Jeg prøver, han gjør noen justeringer. Når vi er fornøyde gjør han den siste finpussen mens jeg prøver noen av de andre klarinettene. Og Magnar forteller om de forskjellige instrumentene han lager, om tradisjonene og slåttene som hører til dem. Jeg reiser hjem igjen med meråkerklarinett og tungehorn – samt masse tradisjonskunnskap og inntrykk fra et hyggelig møte.

Tungehornet er like stritt å få kontroll på som bukken hornet satt på. Men det har en helt nydelig klang. Det tar nok en stund før jeg tar det med på konsert, men jeg gleder meg til å bli dypere kjent med hornet og tonene det gjemmer på.

På nettsidene til Magnar, naturinstrumenter.no kan du lese mer om instrumentene han lager. Nedenfor er bilder fra reisen. Klikk på bilde for lysbildefremvisning:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *